Øs-pøs regnvær

Det er midt i november. Det regner hver dag. Det er 8 plussgrader. Det er mørkt, grått og trist ute.........
Men hestene koser seg, til tross for ett mindre koselig vær ute.

Etter at "lillebror" ankomm gården, har sjefs-amatør-trener'n bestemt seg for at alle hestene nå skal stå i samme luftegarde. Dvs, pappa Sjefsbrunen har selvfølgelig ikke tilgang til akkurat den luftegarden. Han må pent holde seg i sin egen skogs-luftegarde!

Tante Indi har ødelagt det ene kneet sitt, så hun ser ut som pippi rødstrømpe for tiden. I bakgrunnen ser man de to "bøllefrøa" Prinsen og Luna. (Prinsen er den av de som har størst stjerne.)

Luna er veldig "oral" om dagen. Alt må smakes på og utforskes!

Lille Prinsen har vel egentlig nok med å tilpasse seg livet hos sjefs-amatør-trener'n. Storesøster er ikke akkurat så veldig snill med han, men han har (heldigvis!) begynt å ta igjen med henne.

Lille Prinsesse Bøllefrø (altså Luna) sammen med mamma'n sin ute i det triste været.

Mams'n er flott å se på, men (som med så mye annet) er hun vakker utenpå, men ikke særlig brukendes. Om man skulle gi henne en "mennesklig diagnose" ville hun antagelig fått betegnelsen lettere nevrotisk! *rister på hodet*

Kjapp oppdatering på status

Luna-Puna vokser fremdeles som ett ugress om dagen. Igrunn ikke så rart, med tanke på at hun fremdeles går i lag med mams'n. Og mams'n er veldig lettet hver gang Luna tar seg tid til å drikke noen liter med melk.
Hun står fremdeles noen timer alene hver kveld, men det skal det straks bli en endring på. Lillebror ankommer nemlig gården i dag, og planen til sjefs-amatør-trener-brødbil-mannen er at Luna og Prinsen skal bo i samme boks.
En noe, for oss, merkelig anordning, men det er enstemmig opplest og vedtatt av amatør trener'n. Så da bøyer vi oss i støvet og velger å lukke øynene.

Ett steg mot uavhengigheten

Liten Luna bebbis er snart blitt "halv-voksen", ihvertfall med tanke på at hun skal skille av fra sin mor snart.
Prosessen er i gang og vi har gitt henne en myk start. Foreløpig står hun kun alene noen timer på kvelden og spiser kveldsmaten sin helt alene i boksen "sin". Vel kanskje ikke riktig helt alene, siden mams'n står i boksen ved siden av og "overvåker" det hele, men vi har ihvertfall tatt ett museskritt i riktig retning.
Planen videre er at hun skal kunne stå alene på boks hele natten, for så trappe opp til den endelige adskillelsen.
Men foreløpig er liten Luna bebbis veldig fornøyd med å komme inn til mams'n og få seg en god slurk med kveldsmelk, før hun sovner.